Kjærlighet i koronaens tid

Jeg låner tittelen til den fine boken av Gabriel Garcia Marques. Jeg tenker på min kjærlighet til publikum. Jeg savner å spille for dem og jeg savner alle de fine møtene med dem. Uten publikum eksisterer ikke teateret og dermed finnes ikke jeg som utøver. Det høres kanskje dramatisk ut, men jeg kan love at det føles akkurat så dramatisk ut nå. Jeg håper alle smitteverntiltakene vi lever med nå har en god effekt sånn at alle scenekunstnere og publikummere kan få møte hverandre igjen snart.

I vår skulle jeg blant annet spilt Påsken i Barnas katedral, deltatt på Barnas Kulturhus sin Ruinfestival med fortellingen om Sir Gawain og den Grønne Ridder, reist rundt for Den kulturelle Lykkepillen med Livet & Kjærligheten og ikke minst hatt skoleforestillinger med Petronella Superhelt.

Til publikum igjen kan sitte tett og oppleve teater – husk 2 meters omtanke!